Dyrk grønnsaker på friland

Slik dyrker du grønnsaker på friland

1. Forbered dyrkeplassen. Helst bør du velge et solrikt og åpent område. Hvis området har plen, begynner du med å grave bort gressmatten. Krafs gjennom jorden med en rive og fjern alle røttene du finner. Det gjør det fremtidige lukearbeidet mye enklere.
2. Legg en plan. Hvis området er rett, anbefaler vi bed som er 120 cm brede. Sagspon, flis eller en enkel markduk i gangene forhindrer ugresset fra å vokse og gir en pen grønnsakshage. Tegn opp eller skriv ned hvilke grønnsaker du skal dyrke og hvor de skal vokse.
3. Gi jorden næring. Bland inn stallgjødsel og kompost før planting og såing. Husk at forskjellige planteslag har ulike næringsbehov.
4. Lag et såbed. Krafs og fjern gjenværende ugress og store steiner. Såbedet skal være jevnt og flatt. Deretter lager du rader med riven, vanner i fårene og sår frøene i henhold til instruksjonene på frøposen.
5. Luk ugress når plantene titter opp. Vann hvis været er varmt og tørt. Når plantene begynner å få flere blader, kan du legge på gressklipp. Det forhindrer frøugress, tilfører plantenæring og holder jorden fuktig.

Salat

En vellykket dyrking begynner alltid med grundige forberedelser. Velg et solrikt og åpent område, og gjerne et område som synes godt. Grønnsakene er minst like vakre som det mest velorganiserte blomsterbedet. Mål opp området. Marker med hyssing eller ved å drysse linjer med mel. Området kan være rett med rette vinkler, eller hvorfor ikke rundt eller formet som en halvmåne? Her er det bare fantasien som setter grenser. Begynn gjerne med et lite område som kan vokse med tiden, da blir det ikke like overveldende.

Hvis området har plen, begynner du med å grave bort gressmatten. En skarp spade, et greip og en trillebår er alt du trenger. Ta én bit av gangen, og ikke glem å berømme deg selv for arbeidet du gjør – det gjør jobben lettere.

Når gresset er borte, er det fint å krafse gjennom jorden enda en gang med en rive og fjerne gjenværende røtter som dukker opp. Det gjør det fremtidige lukearbeidet mye enklere. Så langt kan arbeidet gjøres når som helst i sesongen. Hvis du ikke rekker det om våren, går det like fint å gjøre det i sommerferien eller på høsten.

Legg en plan

Når du tar deg en pause etter gravingen, kan det være fint med en kopp kaffe og en plan. Tegn opp grønnsakshagen din, gjerne i en bok du kan ta vare på. Det er fort gjort å glemme ting, og til neste år er praktisk å ha oversikt over hva som har vokst hvor. Hvis området er rett, anbefaler vi bed som er 120 cm brede. Du skal aldri gå på området etter at du har laget såbed for grønnsakene! Gangene bør være minst 40 cm brede for å være enkle å gå i. Sagspon, flis eller en enkel markduk i gangen forhindrer ugress og gir et ryddig inntrykk. Hvis kjøkkenhagen din har en annen form, er det likevel lurt å tenke på at bedet bør være tilgjengelig fra alle kanter. Flate steiner til å stå på er både fint og praktisk. Skriv opp hvilke grønnsaker du skal dyrke og hvor de skal vokse. Ikke glem å ta med noen spiselige blomster i planleggingen. Ringblomst, karse og tagetes er svært vakre sammen med kål, salat og dill.

Næring til jorden

Jorden trenger litt kjærlighet før du planter og sår. Kjærlighet for jorden er stallgjødsel og kompost. Kugjødsel kan kjøpes i sekk, men naboens hestegjødsel som har fått ligge en stund er minst like bra. Bland inn stallgjødselen og komposten før du planter og sår. De forskjellige planteslagene har ulike næringsbehov. Bruk mer på områdene der du skal dyrke kål, purre og persille. Områder til potet, gulrøtter, løk og salat krever ikke like mye. Lag et såbed

Nå skal det krafses. Fjern gjenværende ugress og store steiner. Såbedet skal være jevnt og flatt. Deretter bruker du riven til å lage rader. En hyssing som spennes opp er mer pålitelig enn øyemål, men det avhenger av hvor nøye man vil være. Vann i fårene. Rotfrukter som gulrot, pastinakk, reddik, rødbete og nepe sås i rader. Så gjerne sparsommelig, da blir det mindre tynnearbeid.

Bladplanter som salat, spinat, dill og bladbete kan også bredsås. Da skraper man vekk et tynt lag såjord på overflaten med baksiden av riven, vanner og sprer frøene jevnt utover overflaten. Legg jorden forsiktig tilbake, og trykk den til med riven.

Etter såingen kommer ventetiden. Dessverre lar ikke ugresset vente på seg. Når småplantene begynner å komme opp er det viktig å fjerne ugresset. Vann hvis været er varmt og tørt. Det er på tide å legge på gressklipp når plantene begynner å få flere blader. Gressklipp forhindrer frøugress, tilfører plantenæring og holder jorden fuktig. Ikke legg på for tykt, særlig ikke hvis du har mye snegler i hagen. Det er ofte bedre med et tynt lag.

Forkultivering

Forkultivering av grønnsaker

I det avlange landet vårt varierer lengden på plantesesongen med flere uker. Man kan vinne tid ved å forkultivere plantene som krever en lengre sesong. Kål og purre rekker ikke å bli ferdigutviklet hvis de sås direkte på friland i det nordlige delene av landet, men hvis man sår dem innendørs i et pluggbrett kan man høste innen frosten og vinteren kommer tilbake.

Salat, persille og til og med rødbeter kan forkultiveres innendørs for å oppnå en tidlig høsting. Dessuten blir det enklere å luke og holde orden i grønnsakshagen med større planter som skiller seg ut.

Alternativer til grønnsakshage på friland

Hvis du har svært tung leirjord, mye fjell eller har problemer med å bøye deg, kan pallekarmer eller tilsvarende kasser og potter være et alternativ til dyrking på friland. Dekk bakken med pappesker under kassene, og fyll opp med jord. Økologisk grønnsaksjord eller økologisk plantejord blandet med kugjødsel er det beste alternativet. Plasser plantekassene slik at de er enkle å komme til fra alle kanter. Her kan du også leke med former for å få et personlig preg i hagen.

Salat i skål

Forslag til planter som er fine å begynne med

Reddiker Et selvskrevent innslag hele sommeren. Sås i omganger, gjerne flere sorter.

Neper Vokser raskt og kan høstes tidlig. Vanligvis hvite med mild smak. Nepepuré er en delikatesse.

Spinat Kan sås tidlig på våren og i en ny omgang i august. I juli går de lett i blomst. Det finnes blomstringsresistente sorter og sorter med vakkert røde stilker.

Grønnkål og palmekål Kålsorter med sprø blader som kan høstes fortløpende og står igjen ute gjennom vinteren. Krever ikke like mye plass som hodekål.

Bladbete Svært takknemlig og vakker! Den populære kulturarvsorten ’Rhubarb Chard’ har mørkerøde stilker. Arten finnes også i rosa og gult. Friske blader kan brukes i salat, og store blader kan brukes i gryteretter, supper og stuing. Stilkene kan spises lettkokte med smør. En selvfølge i grønnsakshagen.

Salat Så flere sorter i omganger. Plukksalaten kan høstes gjennom hele sommeren, og sammen med den gode og delikate romanosalaten redder den salatsommeren. En mer uvanlig sort det er verdt å prøve er aspargessalaten, den har fantastisk gode blader som kan høstes fortløpende. Stammen kan tilberedes som asparges. Ikke glem vårsalaten, eller machésalaten som den ofte kalles i grønnsaksdisken.

Vårsalat Tilhører slekten Valerianella, vårsalatslekten på norsk, og er ikke i slekt med salatsortene Lactuca som vi dyrker om sommeren. Vårsalaten kalles også maché eller feltsalat og har blitt dyrket i Europa i flere hundre år. Disse sortene tåler en god del frost, og i de sørlige delene av landet kan den dyrkes under tildekning gjennom hele vinteren. I nord kan den fint sås i en stor, flat potte i et innglasset uteområde eller balkong. De sprø bladene har et høyt innhold av C-vitaminer og mineraler lenge etter at de fleste andre plantene i kjøkkenhagen har gitt opp.

Bønner Vakre, sunne og gir stor avling. Høye og store bønner krever støtte, mens de lave sortene klarer seg fint uten. Gule voksbønner, grønne brekkbønner og prydbønner som får noe å klatre på kan dyrkes i hele landet på et varmt og beskyttet sted. Hagebønner eller tørkebønner kan dyrkes i nord hvis man høster småbelger, men som kokebønner kan de kun dyrkes i de sørlige delene av landet da de krever en lang og varm høst for å rekke å bli ferdigutviklet. Husk å ikke så for tidlig!

Sukkererter og brytsukkererter Barnas favoritter. Små sukkererter passer fint i lun potetsalat. Knasende sprø brytsukkererter kalles også Sugar Snap og spises rå eller vendes i smør i stekepannen.

Gulrot Ingen sommer uten å plukke en gulrot rett fra jorden som tørkes mot gresset og spises på stående fot. Dyrk sommergulrøtter i alle regnbuens farger og mettende vintergulrøtter til lagring.

Pastinakk En viktig ingrediens i ovnsbakte grønnsaker. Tar litt tid, men de er verdt ventingen.

Dill Signaturkrydderet i det svenske kjøkken. Hold såjorden fuktig for å redusere sjansen for visnesyke. Vekstskifte er viktig!

Persille Sås tidlig, spirer ikke hvis jorden er for varm. Kan med fordel forkultiveres i brett for utplanting senere.

Rødbeter Flate, runde, avlange, stripete og gule – variasjonen er stor. Spises nykokte med smør, i salat med geitost eller syltede til vinterens middager.

Squash Plasskrevende, men noen få planter kan forsørge et helt nabolag. Bør forkultiveres, og kan også dyrkes i store potter og kasser. Liker varme, vann og næring. Alle trenger ikke være grønne og avlange, det finnes mange artige sorter. Hvorfor ikke prøve en rund eplesquash eller mandelgresskar som ser ut som små ufoer?