Rara ärter och balla bönor

Vakre, sunne og smarte bønner

Bønner har forskjellige former og uttrykk. Det er ikke lett å holde styr på hva som er hva i bønnenes verden. Felles for dem er at de er nyttige, gode, vakre og også utmerkede avlinger for smart og bærekraftig dyrking.

Fem grunner til å dyrke bønner

  1. Bønner er sunne og velsmakende.
  2. Bønner er enkle å dyrke.
  3. Bønner gir rikelig avling.
  4. Bønner er enkle å lagre.
  5. Bønner returnerer nitrogen til jorda.

Bønner tilhører familien Erteplanter, Fabaceae, en gigantisk plantefamilie med slekter som samler stauder, busker, trær, grønnsaker og fôrplanter. De forskjellige slektene av bønner dyrkes over hele verden og er viktige avlinger for menneskelig levebrød både når det gjelder mat og inntekt.


Ulike hagebønner

Arten som ganske enkelt kalles bønne, Phaseolus vulgaris, kalles ofte hagebønne. Arten deles inn i grupper etter form og farge og etter hvordan bønnene dyrkes og brukes.

Grønne, rundkuttede brekkbønner

Brekkbønner kalles også grønne bønner eller haricots verts, som betyr «grønn bønne» på fransk. Brekkbønner finnes i mange forskjellige varianter, med smale, vanligvis runde, grønne belger, som brukes umodne og hele etter koking. Høst gradvis utover sommeren når belgene er rundt 15 cm. Etter forvelling er pausebønnene ypperlige å fryse.

Brekkbønne-gruppen inkluderer også den vakre rød-fiolette bønnen. Den dyrkes og brukes på samme måte som grønne bønner.

Gule, runde voksbønner<

Voksbønner er samme type bønne som brekkbønnen, med runde belger, men fargen går gjerne i forskjellige gultoner. Akkurat som brekkbønner, brukes belgene til voksbønnene umodne og hele etter koking. Høst også disse gradvis utover sommeren når belgene er rundt 15 cm, dessuten kan du også fryse de voksbønnene du ikke bruker.

Flate og bølgete snittebønner

Snittebønner har brede, flate belger som blir bølgete når bønnene sveller inne i belgen. Belgene smaker best umodne – høst derfor før bønnene sveller skikkelig. Navnet snittebønne kommer av at bønnen kan kuttes eller rives i biter før den kokes. Det finnes både grønne og gule snittebønner – sistnevnte kalles stang-snittebønner.

Vakre frøbønner

Frøbønner er en sort som dyrkes for bønnenes skyld. Modne belger kan sprites, bønnene tørkes og brukes etter koking. Fargen på bønnene gir navn til forskjellige grupper av frøbønner, som brune bønner, røde kidneybønner, svarte bønner og hvite bønner.

Blant frøbønnene er også borlotto-bønne, med vakre rosa flekkete belger, og den grønne gourmetbønnen flagellotbønne. De brukes både sprøytet og tørket som kokebønner, men kan også høstes umodne for å koke de, og deretter spise de tynne belgene.


Hva er hagebønner?

Bønner finnes i lave, litt buskete varianter som ikke krever støtte og høye varianter som trenger noe for på holde seg oppe: et espalier, et gjerde eller en annen form for støtte. For eksempel er voksbønner tilgjengelige i varianter kalt stang-voksbønner og brekkbønner er tilgjengelige som stang-brekkbønner. Ordet «stang» forteller deg at du skal være forberedt på at sorten du dyrker vokser i høyden. Bønnestilker holder seg oppe ved å skru seg mot klokken rundt støtten.


Prydbønner – for øyne og gane

Arten prydbønne, Phaseolus coccineus, også kalt blomsterbønne, dyrkes like mye for sine vakre røde, rosa og oransje blomster som for belgene og bønnene. Belgene kan høstes umodne og spises kokte, eller så kan de høstes modne for sprøyting. Deretter tørkes bønnene og spises kokte. Det er viktig at prydbønnen er kokt før inntak – rå belger og bønner kan gi reelle mageproblemer.


En renessanse for hestebønnen

Hestebønner, Vici faba, har blitt dyrket i vårt land siden middelalderen. De store, svært næringsrike bønnene ble kokt i supper eller stuet langt inn på 1900-tallet og ble dyrket mye i alle kjøkkenhager. I dag opplever hestebønnen en renessanse grunnet den økte populariteten av middelhavsmat. Den serveres ofte servert med olivenolje og hvitløk.


Slik dyrker du bønner

Bønner er varmekjære. Jorda bør ha nådd 15 °C før såingen starter, slik at de spirer og ikke råtner. I nord eller om du har kald og fuktig leirjord bør bønnene dyrkes inne i 2-3 uker og så plantes ut når nattefrosten er over. Bløtlegg frøene i 24 timer før såing, slik at de spirer raskere.

Bønner dyrkes i dype potter, gjerne i dype brett, fordi røttene er følsomme for omplanting. Løsne jorda i bedene og tilsett litt kompost eller kugjødsel, ellers er sol, ly og fuktig jord alt bønnene ber om. Høst før frøene begynner å svelle i belgene, da smaker de best. Bønner klamrer seg ikke til ertene, men snor seg rundt støtten som er tilgjengelig. Gi de høye variantene sterk støtte, de kan bli ganske tunge når de er fulle av nydelige belger.


Bønner er smarte

Bønner er en av avlingene som genererer næringsstoffer til jorda. De har nemlig en evne til å ta opp nitrogen fra luften og binde det i sin plantemasse og gjøre nitrogenet tilgjengelig for røttene i jorda. Jorden tilføres dermed næring i løpet av sesongen og når høstingen er fullført, blir planterester presset ned i jorden for å fortsette å generere næringsstoffer. Bønner er virkelig allsidige: de er enkle å dyrke, berikende, vakre, smakfulle, enkle å lagre i lang tid og de gir næring til jorden. Med andre ord: Alle burde prøve å dyrke bønner.

Impecta Fröhandel

Jordnära
På Impecta Fröhandel delar vi gärna med oss av vår kunskap. Här samlar vi jordnära artiklar om odling och frösådd samt utvalda sorter som vi lyfter fram lite extra under rubriken Veckans frösort. Välkommen till Jordnära – tankar och tips för odlarvänner.

Ukens frøvariant

God, gammel delikatesse

I den gode kjøkkenhagejorden kan man dyrke mange slags smaksopplevelser. Noen av dem har lett for å sjarmere plantedyrkeren, mens for andre kan det være litt mer utfordrende å få en plass i hjertene våre. I middelalderen ble knollkjeksen ansett som en smaksopplevelse for de fornemme i Sverige. Den ble dyrket med stor omsorg på adelsgodsene til servering under gjestebud og på flotte gilder. I det forrige århundret gikk imidlertid denne okerfargede roten i glemmeboken i Sverige, og den har ennå ikke fått den oppstandelsen som denne gode, gamle delikatessen fortjener. Knollkjeksen har et sjarmerende vakkert, grasiøst og velduftende bladverk. Under bakken danner den lekre røtter sent på høsten som frister med en behagelig nøtteaktig og fyldig smak. Kok den lett, ha over smeltet smør og opplev smaken av historiske festmåltider. Kan gjerne høstsås i oktober–november.

Les mer
Sann hagelykke

Noen av blomstene ber oss pent om å stanse opp en liten stund og ta oss tiden til å oppdage hvor vakre de er. De ønsker å gjøre seg fortjent til plassen sin og gi deg noe tilbake som en takk for at de får være en del av hagen din. En av disse sjarmerende blomstene har fått navnet vanlig honningurt. På rette stilker samler det seg små, klokkeformede, lavendellilla blomster med ustyrlig utstikkende pollenbærere. Stilkene er kledd med fine hår som glimter i morgensolen når duggdråpene blir hengende igjen. Bladene dekker bakken og sender ugresset på flukt, mens røttene forgrener seg dypt og gjør jorden mer luftig. Nektaren i blomstene lokker til seg opprømte bier og sommerfugler, og til deg skjenker den vanlige honningurten sann hagelykke.

Les mer
Kokkens favoritt

Vanligvis er gulroten en kjent ambassadør for fargen oransje. Hvis man nevner gulroten, ser alle for seg en oransje rotfrukt. Hvis man beskriver noe som gulrotfarget, tenker man vanligvis på fargen oransje. I matlagingen bidrar gulroten med både god smak og dekorasjon på tallerkenen – en kjær klassiker på kjøkkenet. Men noen ganger kan man likevel tenke seg noe nytt, spennende og trendy. De er da sommergulroten 'Purple Dragon' kommer frem i rampelyset og blir kokkens favoritt. Innenfor det purpurrøde skallet skjuler det seg et gullfarget fruktkjøtt som går over i gult mot kjernen. Smaken byr på sødme, fyldighet og en nesten krydret opplevelse. 'Purple Dragon' er enkel å dyrke, gledelig å høste og delikat å spise.

Les mer
En snarvei til krydder

Wasabi byr på intense, eksotiske smaker – roten er en essensiell ingrediens i det japanske kjøkken. Planten har flere tusen år gamle aner i Japan der bøndene lærte seg å mestre denne særlig krevende planten i korsblomstfamilien. En enkel snarvei til noe som kanskje ikke er ekte vare, men som likevel gir en intens og spennende smak, er å plante Wasabiruccolaen 'Wasabi'. Et eldre navn på denne planen er mursennep, noe den kalles fordi planten liker å vokse inntil solrike murvegger og steiner. Wasabiruccola er en hardfør tøffing som vokser raskt i alle jordtyper, og den frodige planten lokker bier, humler og sommerfugler med hvite blomster. Høst den gjennom hele sommeren som et lekkert krydder, og om høsten kan du pløye de næringsmettede bladene og stilkene ned i jorden.

Les mer

Velg land

Lukk og fortsett med NOK