Vekstskifte – dyrk med vekselbruk

• Planteriket er inndelt i familier. Plantene i den samme familien har samme utspring, vanligvis tilsvarende næringsbehov og vokser på samme vis. De kan også rammes av samme typer sykdommer og skadedyr.
• De vanligste familiene i kjøkkenhagen er kålvekster, potetvekster, belgvekster og løkvekster.
• Med et gjennomtenkt vektskifte roteres plantene fra samme familie, eller med liknende behov, i en fire- til seksårig syklus. Fruktbarheten i jorden optimaliseres og risikoen for skadegjørere minimeres. 
• Grønngjødslingsplanter er alltid fine å ha med i vekselbruket. Les mer om dem i artikkelen Begynn å dyrke med grønngjødsling.
• Utarming av jorden er et fenomen som oppstår når det samme planteslaget dyrkes i år etter år på samme sted. Jordan tappes for næring, og vertsspesifikke skadegjørere får muligheten til å etablere seg. Dette er ofte lett å se ved at plantene blir svake og stusslige.
• Vekselbruk gjelder kun for ettårige planter – de flerårige plantene, for eksempel asparges, jordskokk og rabarbra, vokser på det samme stedet i år etter år.
• En mellomgruppe er jordbær, som trenger skifte av plass hvert fjerde til femte år. De bør også inngå i vekselbruket.
• Blomster har også godt av å bytte vokseplass. Dette er særlig viktig for planteslag som rammes av jordbundne skadegjørere som tulipaner, georginer og sommerasters.

Fordeler med vekstskifte og vekselbruk

Med et gjennomtenkt vekstskifte får man en mer lettstelt dyrking fordi skadeangrepene reduseres og fruktbarheten i jorden opprettholdes på naturlig vis. Det er også svært nyttig å ha en plan for dyrkingen. Skriv ned dyrkeplanen din og ta godt vare på den – det er fort gjort å glemme en del gjennom vinteren. 

Mindre skadeangrep

Mange skadegjørere er såkalt vertsspesifikke og angriper planter i samme familie. Flere lever i jorden, og der kan de overleve i mange år. I denne gruppen finner vi rotsårnematoder (en type mikroskopiske rundormer), løkflue, potettørråte, bønnebladflekk og klumprot som angriper kålplanter. Med vekselbruk hindres de i å etablere seg.
Fløyelsblomstrøttene har en velkjent evne til å forhindre at rotsårnematoder etablerer seg i jorden og er derfor en fin plante å dyrke sammen med utsatte planteslag som jordbær, gulrøtter, løk, poteter og mais.

Redusert gjødslingsbehov

Bedre jordstruktur

Planter som danner dype og kraftige rotsystemer, gjør jorden mer luftig i dybden ved å skape ganger der luft, vann og næring kan transporteres opp til matjordsjiktet. Her finner vi potet, mais, solsikke, belgvekster og mange av grønngjødslingsplantene.

Mindre ugress

Ugresstrykket reduseres også ved vekselbruk. De fleste ugressartene trives bedre sammen med noen planteslag og dårligere sammen med andre. Squash har for eksempel en markdekkende vekst og et høyt næringsbehov, noe som hindrer besværlig rotugress i å etablere seg.

Økt biologisk mangfold

Ved å variere plantene i dyrkingen øker også variasjonen i jordens mikroskopiske liv, noe som bidrar til god økologisk balanse og bedre jordhelse.

Forslag til vekselbruk med vekstskifte

Uansett om man dyrker i liten skala, for eksempel i pallekarmer, eller har store plantefelter, er prinsippet det samme.

• Del dyrkingen i fire grupper/skifter – eller gjerne seks hvis du har store arealer og dyrker mye kålvekster. I hver gruppe dyrkes planteslag fra samme familie og/eller med liknende egenskaper. Til neste år bytter de plass og roteres med klokken i henhold til dette enkle skjemaet.
  På denne måten dyrkes ikke de samme planteslagene på samme sted før det har gått fire år.
• Det er enklest å holde orden på vekstskiftet når man dyrker på et fast sted eller i pallekarmer.
• Fokuser på de store plantegruppene – som potet, løk, kål og belgvekster.
  Hvis du har næringsrik jord, kan du også inkludere raske kulturer som salat, spinat og dill uten å ta strenge hensyn til vekstskifteplanen.
• Blomster beriker blant grønnsakene – de gir føde til pollinerende insekter og kan høstes til buketter. Disse hører også til i en plantefamilie som gjerne kan inngå i planen din. For eksempel hører levkøy og dagfiol til i kålfamilien.

Gruppe 1: Planter som tilfører næring

Belgvekster og andre planteslag som brukes til grønngjødsling – for eksempel kløver.
De fikserer (henter) nitrogen fra luften og lagrer næringsstoffet i plantevevet. Når plantedelene pløyes ned i jorden etter høsting, gjør de nytte for seg til neste sesong.

Gruppe 2: Planter med lavt næringsbehov

Potet, jordskokk og salat har et lavt næringsbehov. Potet får til og med forringede egenskaper, som mykt fruktkjøtt og angrep av skurv, ved sterk gjødsling. Hvis man har plass, kan man også dyrke belgvekster i dette skiftet.

Gruppe 3: Planter med middels næringsbehov

Løkplanter, rotfrukter (gulrot, rødbete, pastinakk m.fl.), bladbete, persille, dill og spinat har et middels næringsbehov. 
For disse sortene holder det gjerne å legge på noen lag med gressklipp gjennom vekstsesongen.

Gruppe 4: Næringskrevende planter

Her finner vi alle kålvekster. Agurkvekster som agurk, squash, gresskar og melon er næringskrevende, og det samme gjelder selleri og mais. Her inngår også purre, som er mer næringskrevende enn sine løkslektninger. Gjødsle ekstra et par ganger i løpet av vekstsesongen.