Dyrk grønnsaker på friland

Drømmer du om å kunne gå ut i hagen og høste en treretters middag? Med grønnsaker som du vet er dyrket med kjærlighet, økologisk og uten gifter? Da kan du lage deg din helt egen kjøkkenhage.

Slik dyrker du grønnsaker på friland

  1. Forbered dyrkeplassen. Helst bør du velge et solrikt og åpent område. Hvis området har plen, begynner du med å grave bort gressmatten. Krafs gjennom jorden med en rive og fjern alle røttene du finner. Det gjør det fremtidige lukearbeidet mye enklere.
  2. Legg en plan. Hvis området er rett, anbefaler vi bed som er 120 cm brede. Sagspon, flis eller en enkel markduk i gangene forhindrer ugresset fra å vokse og gir en pen grønnsakshage. Tegn opp eller skriv ned hvilke grønnsaker du skal dyrke og hvor de skal vokse.
  3. Gi jorden næring. Bland inn stallgjødsel og kompost før planting og såing. Husk at forskjellige planteslag har ulike næringsbehov.
  4. Lag et såbed. Krafs og fjern gjenværende ugress og store steiner. Såbedet skal være jevnt og flatt. Deretter lager du rader med riven, vanner i fårene og sår frøene i henhold til instruksjonene på frøposen.
  5. Luk ugress når plantene titter opp. Vann hvis været er varmt og tørt. Når plantene begynner å få flere blader, kan du legge på gressklipp. Det forhindrer frøugress, tilfører plantenæring og holder jorden fuktig.

Salat

Forbered dyrkeplassen

En vellykket dyrking begynner alltid med grundige forberedelser. Velg et solrikt og åpent område, og gjerne et område som synes godt. Grønnsakene er minst like vakre som det mest velorganiserte blomsterbedet. Mål opp området. Marker med hyssing eller ved å drysse linjer med mel. Området kan være rett med rette vinkler, eller hvorfor ikke rundt eller formet som en halvmåne? Her er det bare fantasien som setter grenser. Begynn gjerne med et lite område som kan vokse med tiden, da blir det ikke like overveldende.

Hvis området har plen, begynner du med å grave bort gressmatten. En skarp spade, et greip og en trillebår er alt du trenger. Ta én bit av gangen, og ikke glem å berømme deg selv for arbeidet du gjør – det gjør jobben lettere.

Når gresset er borte, er det fint å krafse gjennom jorden enda en gang med en rive og fjerne gjenværende røtter som dukker opp. Det gjør det fremtidige lukearbeidet mye enklere. Så langt kan arbeidet gjøres når som helst i sesongen. Hvis du ikke rekker det om våren, går det like fint å gjøre det i sommerferien eller på høsten.


Legg en plan

Legg en plan for grønnsakshagen

Når du tar deg en pause etter gravingen, kan det være fint med en kopp kaffe og en plan. Tegn opp grønnsakshagen din, gjerne i en bok du kan ta vare på. Det er fort gjort å glemme ting, og til neste år er praktisk å ha oversikt over hva som har vokst hvor. Hvis området er rett, anbefaler vi bed som er 120 cm brede. Du skal aldri gå på området etter at du har laget såbed for grønnsakene! Gangene bør være minst 40 cm brede for å være enkle å gå i. Sagspon, flis eller en enkel markduk i gangen forhindrer ugress og gir et ryddig inntrykk. Hvis kjøkkenhagen din har en annen form, er det likevel lurt å tenke på at bedet bør være tilgjengelig fra alle kanter. Flate steiner til å stå på er både fint og praktisk. Skriv opp hvilke grønnsaker du skal dyrke og hvor de skal vokse. Ikke glem å ta med noen spiselige blomster i planleggingen. Ringblomst, karse og tagetes er svært vakre sammen med kål, salat og dill.


Næring til jorden

Næring til jorden

Jorden trenger litt kjærlighet før du planter og sår. Kjærlighet for jorden er stallgjødsel og kompost. Kugjødsel kan kjøpes i sekk, men naboens hestegjødsel som har fått ligge en stund er minst like bra. Bland inn stallgjødselen og komposten før du planter og sår. De forskjellige planteslagene har ulike næringsbehov. Bruk mer på områdene der du skal dyrke kål, purre og persille. Områder til potet, gulrøtter, løk og salat krever ikke like mye. Lag et såbed

Nå skal det krafses. Fjern gjenværende ugress og store steiner. Såbedet skal være jevnt og flatt. Deretter bruker du riven til å lage rader. En hyssing som spennes opp er mer pålitelig enn øyemål, men det avhenger av hvor nøye man vil være. Vann i fårene. Rotfrukter som gulrot, pastinakk, reddik, rødbete og nepe sås i rader. Så gjerne sparsommelig, da blir det mindre tynnearbeid.

Bladplanter som salat, spinat, dill og bladbete kan også bredsås. Da skraper man vekk et tynt lag såjord på overflaten med baksiden av riven, vanner og sprer frøene jevnt utover overflaten. Legg jorden forsiktig tilbake, og trykk den til med riven.

Etter såingen kommer ventetiden. Dessverre lar ikke ugresset vente på seg. Når småplantene begynner å komme opp er det viktig å fjerne ugresset. Vann hvis været er varmt og tørt. Det er på tide å legge på gressklipp når plantene begynner å få flere blader. Gressklipp forhindrer frøugress, tilfører plantenæring og holder jorden fuktig. Ikke legg på for tykt, særlig ikke hvis du har mye snegler i hagen. Det er ofte bedre med et tynt lag.

Forkultivering

Forkultivering av grønnsaker

I det avlange landet vårt varierer lengden på plantesesongen med flere uker. Man kan vinne tid ved å forkultivere plantene som krever en lengre sesong. Kål og purre rekker ikke å bli ferdigutviklet hvis de sås direkte på friland i det nordlige delene av landet, men hvis man sår dem innendørs i et pluggbrett kan man høste innen frosten og vinteren kommer tilbake.

Salat, persille og til og med rødbeter kan forkultiveres innendørs for å oppnå en tidlig høsting. Dessuten blir det enklere å luke og holde orden i grønnsakshagen med større planter som skiller seg ut.

Alternativer til grønnsakshage på friland

Hvis du har svært tung leirjord, mye fjell eller har problemer med å bøye deg, kan pallekarmer eller tilsvarende kasser og potter være et alternativ til dyrking på friland. Dekk bakken med pappesker under kassene, og fyll opp med jord. Økologisk grønnsaksjord eller økologisk plantejord blandet med kugjødsel er det beste alternativet. Plasser plantekassene slik at de er enkle å komme til fra alle kanter. Her kan du også leke med former for å få et personlig preg i hagen.

Salat i skål

Forslag til planter som er fine å begynne med

Reddiker Et selvskrevent innslag hele sommeren. Sås i omganger, gjerne flere sorter.

Neper Vokser raskt og kan høstes tidlig. Vanligvis hvite med mild smak. Nepepuré er en delikatesse.

Spinat Kan sås tidlig på våren og i en ny omgang i august. I juli går de lett i blomst. Det finnes blomstringsresistente sorter og sorter med vakkert røde stilker.

Grønnkål og palmekål Kålsorter med sprø blader som kan høstes fortløpende og står igjen ute gjennom vinteren. Krever ikke like mye plass som hodekål.

Bladbete Svært takknemlig og vakker! Den populære kulturarvsorten ’Rhubarb Chard’ har mørkerøde stilker. Arten finnes også i rosa og gult. Friske blader kan brukes i salat, og store blader kan brukes i gryteretter, supper og stuing. Stilkene kan spises lettkokte med smør. En selvfølge i grønnsakshagen.

Salat Så flere sorter i omganger. Plukksalaten kan høstes gjennom hele sommeren, og sammen med den gode og delikate romanosalaten redder den salatsommeren. En mer uvanlig sort det er verdt å prøve er aspargessalaten, den har fantastisk gode blader som kan høstes fortløpende. Stammen kan tilberedes som asparges. Ikke glem vårsalaten, eller machésalaten som den ofte kalles i grønnsaksdisken.

Vårsalat Tilhører slekten Valerianella, vårsalatslekten på norsk, og er ikke i slekt med salatsortene Lactuca som vi dyrker om sommeren. Vårsalaten kalles også maché eller feltsalat og har blitt dyrket i Europa i flere hundre år. Disse sortene tåler en god del frost, og i de sørlige delene av landet kan den dyrkes under tildekning gjennom hele vinteren. I nord kan den fint sås i en stor, flat potte i et innglasset uteområde eller balkong. De sprø bladene har et høyt innhold av C-vitaminer og mineraler lenge etter at de fleste andre plantene i kjøkkenhagen har gitt opp.

Bønner Vakre, sunne og gir stor avling. Høye og store bønner krever støtte, mens de lave sortene klarer seg fint uten. Gule voksbønner, grønne brekkbønner og prydbønner som får noe å klatre på kan dyrkes i hele landet på et varmt og beskyttet sted. Hagebønner eller tørkebønner kan dyrkes i nord hvis man høster småbelger, men som kokebønner kan de kun dyrkes i de sørlige delene av landet da de krever en lang og varm høst for å rekke å bli ferdigutviklet. Husk å ikke så for tidlig!

Sukkererter og brytsukkererter Barnas favoritter. Små sukkererter passer fint i lun potetsalat. Knasende sprø brytsukkererter kalles også Sugar Snap og spises rå eller vendes i smør i stekepannen.

Gulrot Ingen sommer uten å plukke en gulrot rett fra jorden som tørkes mot gresset og spises på stående fot. Dyrk sommergulrøtter i alle regnbuens farger og mettende vintergulrøtter til lagring.

Pastinakk En viktig ingrediens i ovnsbakte grønnsaker. Tar litt tid, men de er verdt ventingen.

Dill Signaturkrydderet i det svenske kjøkken. Hold såjorden fuktig for å redusere sjansen for visnesyke. Vekstskifte er viktig!

Persille Sås tidlig, spirer ikke hvis jorden er for varm. Kan med fordel forkultiveres i brett for utplanting senere.

Rødbeter Flate, runde, avlange, stripete og gule – variasjonen er stor. Spises nykokte med smør, i salat med geitost eller syltede til vinterens middager.

Squash Plasskrevende, men noen få planter kan forsørge et helt nabolag. Bør forkultiveres, og kan også dyrkes i store potter og kasser. Liker varme, vann og næring. Alle trenger ikke være grønne og avlange, det finnes mange artige sorter. Hvorfor ikke prøve en rund eplesquash eller mandelgresskar som ser ut som små ufoer?

Impecta Fröhandel

Jordnära
På Impecta Fröhandel delar vi gärna med oss av vår kunskap. Här samlar vi jordnära artiklar om odling och frösådd samt utvalda sorter som vi lyfter fram lite extra under rubriken Veckans frösort. Välkommen till Jordnära – tankar och tips för odlarvänner.

Ukens frøvariant

God, gammel delikatesse

I den gode kjøkkenhagejorden kan man dyrke mange slags smaksopplevelser. Noen av dem har lett for å sjarmere plantedyrkeren, mens for andre kan det være litt mer utfordrende å få en plass i hjertene våre. I middelalderen ble knollkjeksen ansett som en smaksopplevelse for de fornemme i Sverige. Den ble dyrket med stor omsorg på adelsgodsene til servering under gjestebud og på flotte gilder. I det forrige århundret gikk imidlertid denne okerfargede roten i glemmeboken i Sverige, og den har ennå ikke fått den oppstandelsen som denne gode, gamle delikatessen fortjener. Knollkjeksen har et sjarmerende vakkert, grasiøst og velduftende bladverk. Under bakken danner den lekre røtter sent på høsten som frister med en behagelig nøtteaktig og fyldig smak. Kok den lett, ha over smeltet smør og opplev smaken av historiske festmåltider. Kan gjerne høstsås i oktober–november.

Les mer
Sann hagelykke

Noen av blomstene ber oss pent om å stanse opp en liten stund og ta oss tiden til å oppdage hvor vakre de er. De ønsker å gjøre seg fortjent til plassen sin og gi deg noe tilbake som en takk for at de får være en del av hagen din. En av disse sjarmerende blomstene har fått navnet vanlig honningurt. På rette stilker samler det seg små, klokkeformede, lavendellilla blomster med ustyrlig utstikkende pollenbærere. Stilkene er kledd med fine hår som glimter i morgensolen når duggdråpene blir hengende igjen. Bladene dekker bakken og sender ugresset på flukt, mens røttene forgrener seg dypt og gjør jorden mer luftig. Nektaren i blomstene lokker til seg opprømte bier og sommerfugler, og til deg skjenker den vanlige honningurten sann hagelykke.

Les mer
Kokkens favoritt

Vanligvis er gulroten en kjent ambassadør for fargen oransje. Hvis man nevner gulroten, ser alle for seg en oransje rotfrukt. Hvis man beskriver noe som gulrotfarget, tenker man vanligvis på fargen oransje. I matlagingen bidrar gulroten med både god smak og dekorasjon på tallerkenen – en kjær klassiker på kjøkkenet. Men noen ganger kan man likevel tenke seg noe nytt, spennende og trendy. De er da sommergulroten 'Purple Dragon' kommer frem i rampelyset og blir kokkens favoritt. Innenfor det purpurrøde skallet skjuler det seg et gullfarget fruktkjøtt som går over i gult mot kjernen. Smaken byr på sødme, fyldighet og en nesten krydret opplevelse. 'Purple Dragon' er enkel å dyrke, gledelig å høste og delikat å spise.

Les mer
En snarvei til krydder

Wasabi byr på intense, eksotiske smaker – roten er en essensiell ingrediens i det japanske kjøkken. Planten har flere tusen år gamle aner i Japan der bøndene lærte seg å mestre denne særlig krevende planten i korsblomstfamilien. En enkel snarvei til noe som kanskje ikke er ekte vare, men som likevel gir en intens og spennende smak, er å plante Wasabiruccolaen 'Wasabi'. Et eldre navn på denne planen er mursennep, noe den kalles fordi planten liker å vokse inntil solrike murvegger og steiner. Wasabiruccola er en hardfør tøffing som vokser raskt i alle jordtyper, og den frodige planten lokker bier, humler og sommerfugler med hvite blomster. Høst den gjennom hele sommeren som et lekkert krydder, og om høsten kan du pløye de næringsmettede bladene og stilkene ned i jorden.

Les mer

Velg land

Lukk og fortsett med NOK