Fyll pottene dine med petunia

Slik dyrker du petunia

Petunia forkultiveres innendørs i februar til april. Når småplantene har tatt form, pottes de over i større potter og dyrkes videre innendørs inntil faren for frost er helt over. Om sommeren og langt ut på høsten kan du kose deg med en intens, livlig vakker og fargesprakende blomstring i potter og blomsterbed.

Navnet petunia stammer fra det portugisiske ordet «petun», som betyr tobakk. Da portugiserne kom til Amerika, oppdaget de mange nye planter. Flere av disse tilhører dagens store familie Solanaceae, som blant annet omfatter tomater, potet og vanlig tobakk. Hvis man tar en nærmere titt på petunia, kan man se at både blomstene og bladene kan minne om tobakk, selv om de aldri har blitt dyrket eller brukt på samme måte. Det kan vel hende at portugiserne blandet plantene.

Petunia i mange forskjellige sorter

Petuniaen vi kjenner i dag er en krysning mellom to villarter, Petunia axillaris og Petunia integrifolia. Trolig har også andre villarter blitt krysset inn. Derfor har den fått det vitenskapelige navnet Petunia x hybrida. Hybrida betyr at det er snakk om en krysning mellom to eller flere arter. Gjennom årene har det blitt avlet frem mange sorter med ulike egenskaper. Et eksempel er den buskaktige Grandiflora med store blomster eller Multiflora med rik blomstring. Mange av disse har en hengende eller krypende vekst, på samme måte som den hardføre Surfinia-serien.

Fordi petunia er så populær, konkurrerer de ulike planteforedlerne om å avle frem nye sorter. Disse sortene selges i serier med navn som for eksempel Cascade-serien, Prism-serien og Easy Wave-serien. Den sistnevnte sprer seg villig utover i bredden, noe som gjør den til en utmerket kantplante i blomsterbed. Wave-petunia kalles også rondellpetunia på svensk, som kan oversettes til rundkjøringspetunia på norsk.

Stor variasjon av petunia

Blomstene til petuniaen er åpent trompetformede med tut og er enkle eller doble. De finnes i mange ulike farger som hvitt, rosa og lilla samt i rødt, gult og nå også svart. Noen har beholdt den behagelige krydderduften fra utspringsartene, men ikke alle. Bladene er ovale, sterkt grønne, lett hårete og klebrige. I blomsterbedet brer petuniaen seg villig utover og binder andre sommerblomster fint sammen. Likevel er det mest vanlig å dyrke dem i potter, blomsterkasser og ampler, alene eller sammen med andre arter. De trives best i full sol i jord som holder godt på fuktigheten. Hvis de får regelmessig tilførsel av næring, blomstrer de takknemlig gjennom hele sommeren helt til frosten kommer.

De storblomstrende petuniasortene er følsomme for kraftig vind og regn. De kan med fordel settes på altanen, på innglassede uteområder, i inngangspartiet eller andre beskyttede steder. Fjern visne blomster fortløpende, da blomstrer de rikere. Multiflora-sortene har mindre, men mange flere blomster og er noe mer hardføre i vær og vind. De moderne sortene er selvrensende og slipper visne blomster på egenhånd, noe som gjør dem lettstelte. De mest hardføre petuniasortene tilhører Surfinia-serien. Med solide, hengende grener fulle av småblomster passer de utmerket i ampler og balkongkasser. Petuniaer holder seg friske og angripes sjeldent av skadedyr. Til og med rådyrene sies å unngå dem.

Robust småpetunia

På 90-tallet kom det en ny petuniasort på markedet ved navn «Million Bells». På norsk kalles den småpetunia-slekten, men selv om den deler aner med petuniaen, tilhører de sin egen slekt, Calibrachoa. Disse stammer også fra det amerikanske kontinentet, men vokser også i Vestindia. Småpetunia, eller minipetunia, er vintergrønne halvbusker. Det vil si at de nederste delene av planten forvedes og blir harde med tiden, mens de øvre delene er myke og urteartede. Akkurat som petuniaen er de flerårige, og hvis man har plass og tålmodighet kan de overvintres frostfritt. Likevel dyrkes de vanligvis som ettårige sommerblomster.

Blomstene til småpetuniaen likner på blomstene til Multiflora-petuniaen og kommer i mange ulike farger. Bladene er mindre og tykkere, noe som gjør den mer hardfør mot regn og vind. Den har en rankedannende vekst og passer utmerket som markdekker i blomsterbed. Likevel er det i ampler og blomsterbed den virkelig får komme til sin rett. Småpetuniaen vokser vilt i fjellsprekker og grusbakker. Av dette kan vi lære at den trives i veldrenert jord, og i motsetning til petuniaen takler den – ja til og med trives best – hvis jorden får tørke ut litt mellom vanningene. Våt jord kan føre til at røttene råtner, derfor bør man sørge for at overflødig vann kan renne unna i regntunge perioder hvis man har plantet i potter. Den vil også gjerne ha en skvett næring et par ganger gjennom sommeren. Hvis de blir tynne og skrinne, kan man fint toppe lange ranker. Etter litt beskjæring forgrener den seg, blir mer buskete og får større blomstring. Småpetunia er mer robust enn kusinen petunia, og tåler til og med litt frost.

Formere petunia

Petuniaen Surfinia og småpetuniaen Million Bells kan kun formeres ved hjelp av stiklinger, men det finnes mange arter som kan frøsås. Småpetuniaen pollineres av nattsvermere, men først og fremst av kolibrier. Hos oss detter blomstene av før de befruktes, noe som forhindrer dannelsen av frø. Det er kun planter i Kabloom-serien som kan frøsås. Du finner flere i sortimentet vårt.

Slik forkultiverer du petunia

Det første og viktigste råder er: Ikke så for tidlig! Den beste tiden å så petunia og flere andre sommerblomster på, er i begynnelsen av mars. Begynn med å fylle potter eller plantebrett med 2/3 plantejord. Fyll deretter opp med såjord og trykk jorden ned for å jevne ut overflaten. Tilfør vann slik at jorden blir fuktig, ikke dyvåt. Hvis du synes det er vanskelig å spre de små frøene, kan de blandes med fin sand for å oppnå en jevnere spredning. Dusj overflaten lett med en sprayflaske for å få frøene til å feste seg til jorden. Begge artene er lysspirende, noe som innebærer at frøene ikke skal dekkes til. Man kan spre et svært tynt lag med vermikulitt over for å bidra til å holde på fuktigheten, men dette er ikke nødvendig. Derimot bør pottene dekkes enten med fiberduk eller plast med luftehull fordi såjorden absolutt ikke bør tørke ut. Sett pottene i en kasse eller et brett, gjerne med en vanningsmatte som holdes fuktig. De trenger ikke vann ovenfra, noe som redder mange småplanter fra soppangrep. En annen fordel med brett er at de er enkle å flytte. I begynnelsen skal såjorden stå varmt og lyst, gjerne rundt 22 °C.

Så snart man begynner å skimte grønne spirer i jorda, bør plasten fjernes for å forhindre at kondensdråper tar livet av de små plantene. Fiberduk kan derimot fortsatt brukes. Sørg for at plantene får lys, men ikke sterk sol. Når plantene har blitt så store at de kan håndteres, skal de pottes over i sine egne potter. Ikke pott om for tidlig. I pottene har de tilgang til plantejord lenger ned, og de tynne røttene er følsomme. Forsøk å alltid holde småplantene i bladene når du flytter dem, aldri i stilken. Det er fort gjort å klemme for hardt og kvele den lille planten. Etter ompotting skal de flyttes til et lyst og svalt sted. Nattemperaturen bør ligge på rundt 15 °C. Plantelys gir kraftige planter, men hvis de vokser svært mye, kan man toppe dem. Toppene kan settes i såjord som stiklinger hvis man vil ha enda flere planter.

I slutten av mai er det lett å la seg lure av vårsolen og varmen, og begynne å plante ut alle plantene. Dette bør du ikke gjøre! Vi har dødelige og uforutsigbare frostnetter i begynnelsen av juni i nesten hele landet. Dessuten tåler ikke småplantene den skarpe solen før de har blitt herdet. I et par uker er løsningen å flytte plantene ut på dagtid og ta dem inn igjen om kvelden. I begynnelsen skal de stå ute i skyggen og under fiberduk. I slutten av uke to, hvis du føler deg trygg på været, kan de stå ute døgnet rundt inntil de plantes på vokseplassen sin.

Sommerstell av petunia

Plantenæringen i de fleste jordtyper man kjøper i butikken, holder bare i de første fem ukene etter planting. Deretter har petuniaen behov for ekstra tilførsel av næring. Det er bedre å tilføre en svak næringsløsning ofte enn å tilføre kraftigere gjødsel sjeldnere. Småpetuniaen er ikke like næringskrevende, et par næringsberikede vanninger gjennom sommeren kan være nok. Tilfør mer hvis de er samplantet med mer næringskrevende planter. De storblomstrende petuniasortene blomstrer mer villig, rikere og lengre dersom visne blomster fjernes før de går i frø. Selv de småblomstrende sortene kan friseres for å oppnå en friskere stil. De kan også klippes og toppes hvis de blir for skrinne og glisne. Dette krever litt innsats, men gir en stor belønning. Herlige kaskader i livlige farger gjennom hele sommeren.