Skörd och lagring av grönsaker

Høsting og lagring av grønnsaker

Står du opp til støvelkanten i grønnsaker som skal høstes? Gratulerer! Store avlinger er en hyggelig bekymring som lett løses med smarte måter å høste og lagre godsakene på. Hver gang du plukker en hjemmedyrket grønnsak, samtidig som hagen er frossen utenfor vinduet, er ren og skjær lykke.

Når skal jeg høste?

I løpet av forsommeren og sommeren høstes mange grønnsaker kontinuerlig for å bli spist ferske. Den aller første innhøstingen er av primærene, da tidlige varianter av gulrøtter, kålrot, reddiker, grønn løk og rødbeter nytes sprø allerede i slutten av juni.

Om sommeren fortsetter innhøstingen av de ferske avlingene ettersom de blir klare i kjøkkenhagen. For dere som har dyrket grønnsaker lenge, har dere gjerne kunnskap og erfaring som forteller når det er på tide. For deg som er nybegynner er det greit å lese om hver enkelt variant men også se, føle og smake på det du dyrker for å få din egen følelse av hvordan de smaker når de er på sitt beste. Da vokser du som grønnsaksdyrker i takt med avlingene dine.

Forsommer- og sommergrønnsaker trenger ikke oppbevaring fordi du tilpasser innhøstingen til kjøkkenets behov.

I løpet av sensommeren og høsten går innhøstingen inn i et nytt stadium. Nå er de sene avlingene klare for høsting samtidig som vinteren lurer rett rundt hjørnet. Noen avlinger kan bli liggende lenge i hagen, mens andre må opp av jorda før det blir for vått og kaldt. I stedet for å høste litt om gangen og spise ferskt, slik man gjorde om sommeren, handler høsthøstingen ofte om å plukke opp alt på en gang for å lagre.


Start dagen i grønnsakshagen

Når du skal spise ferske avlinger, er morgenen den beste tiden for innhøsting. I løpet av nattens fuktighet og kjølighet har blader, skudd og frukt samlet seg væske. Det bidrar til å gjøre planten saftig, fast og sprø og holder friskheten lenger.


Oppbevar plantene i grønnsakshagen

Noen grønnsaker, men langt fra alle, kan forbli i grønnsakshagen i lang tid etter modning. Det er faktisk den aller beste oppbevaringen, fordi fuktighet og kjølighet holder grønnsakene friske. Rosenkål, grønnkål, svartkål, purpurkål, pastinakk, rucola og sene varianter av purre er eksempler på sorter som kan høstes fra grønnsakshagen frem til jul.


Høst og lagre rotgrønnsaker

Når du høster rotgrønnsaker om høsten for å lagre de bør du fjerne topper og rottråder. Hos rødbeter skal du imidlertid la noen av toppene bli igjen. Sorter ut skadede rotgrønnsaker. Du kan plukke dem opp og bruke dem på kjøkkenet om kort tid ved å kutte av skadde deler og spise det som ser bra ut. Hvis skadede frukter, som risikerer å begynne å råtne, lagres sammen med uskadde, reduseres holdbarheten til hele avlingen.

Riktig oppbevart kan rotgrønnsaker holde seg ferske virkelig lenge og utgjøre ett nyttig og godt, hjemmedyrket spiskammer hele vinteren. Det finnes forskjellige måter å lagre dem på.


Oppbevar kjølig innendørs

I våre moderne hjem har vi ofte ikke tilgang til en kjølig, mørk og fuktig matkjeller, som er et flott sted å oppbevare rotgrønnsaker. Kjøleskapet er det som er tilgjengelig. Det er mulig å oppbevare rotgrønnsaker i kjøleskapet, men det bør sees på som en kortere oppbevaring. Oppbevar dem i plastposer nederst i kjøleskapet.


Oppbevar i bokser utendørs

Når du lagrer innhøstingen utendørs, utnytter du den naturlige fuktigheten som er bra for holdbarheten til rotgrønnsakene. Legg halm i bunnen av tre- eller plastbokser eller bruk et brett. Legg rotgrønnsakene, ulike varianter passer godt sammen, i halmen og dekk deretter med jord og halm eller grus og halm. Grav ut rotgrønnsakene etter hvert som du trenger dem på kjøkkenet.


Oppbevar rotgrønnsaker i lagringsgrop

Du kan enkelt lage en slags kjeller over bakken, hvor det optimale klimaet for oppbevaring av rotgrønnsaker skapes, ved å bygge en liten lagringsgrop. Om høsten er rotgrønnsaker stablet i lange, store rygger dekket med halm. Behovet for disse lagringsgropene kommer av at det beste tidspunktet for å høste rotvekstene ikke alltid faller sammen med når bøndene kan ta vare på dem eller levere dem til kunder. De må derfor lage en smart og praktisk lagring som ikke ødelegger den gode kvaliteten på avlingene. Lagringsgrop har blitt brukt som oppbevaringsmetode i uminnelige tider, rett og slett fordi den er så slitesterk og enkel. Som hobbydyrker kan du gjøre dette i hagen.

Velg et vindtett sted hvor jorda er godt drenert. Konstant våt jord er ikke et bra sted for et skur. Har du en del av hagen som er litt opphøyd, er det et flott sted å plassere den. Da vil overflødig vann renne bort.


Slik bygger du en lagringsgrop

  • Grav en grunn grop, 25 til 30 centimeter dyp.
  • En rimelig bredde på gropen for deg som hobbydyrker er vanligvis mellom 30 cm og en meter. Lengden på gropen tilpasser du etter hvor mye rotgrønnsaker som skal lagres.
  • Dekk gropen med halm.
  • Legg rotgrønnsakene i gropen ved å stable dem oppå hverandre. Hvert nytt lag med rotgrønnsaker legges slik at sidene kortes litt ned til toppen av haugen når maks en meter. Dette for å ha en god balanse på haugen.
  • Dekk deretter hele pyramiden med tørt halm.
  • Det siste trinnet er å dekke all halmen med jord, bortsett fra på toppen av gropen. Her er det en åpning for luft og kjøling.
  • Nå er gropen klar. Utover senhøsten og vinteren graver du opp rotgrønnsaker etter hvert som de skal brukes på kjøkkenet og lukker deretter gropen igjen.

Tørk og frys grønnsaker

Hvis du dyrker grønnsaker som ikke kan lagres ferske eller hvis du bare ikke ønsker å gjøre det, finnes det andre måter å forlenge holdbarheten på innhøstingen.

Frys ned bladgrønnsaker, bønner, erter og rotgrønnsaker etter at du har forkokt dem og hent dem i løpet av vinteren til gryteretter, grateng, supper og sauser. For virkelig lang holdbarhet bør du tørke grønnsakene.


Planlegg innhøstingen før såing

Det er givende, morsomt og motiverende å få store avlinger. Dyrkingen blir ekstra gledelig dersom du har en plan for hvordan alle godsakene skal utnyttes. Tenk gjerne på dette allerede når du sår, slik at du har en idé om hvordan du skal håndtere 30 squash, hauger med gulrøtter, små lass med bønner, massevis av rødbeter og alle de andre skattene som dyrkingen din så sjenerøst tilbyr.

Impecta Fröhandel

Jordnära
På Impecta Fröhandel delar vi gärna med oss av vår kunskap. Här samlar vi jordnära artiklar om odling och frösådd samt utvalda sorter som vi lyfter fram lite extra under rubriken Veckans frösort. Välkommen till Jordnära – tankar och tips för odlarvänner.

Ukens frøvariant

God, gammel delikatesse

I den gode kjøkkenhagejorden kan man dyrke mange slags smaksopplevelser. Noen av dem har lett for å sjarmere plantedyrkeren, mens for andre kan det være litt mer utfordrende å få en plass i hjertene våre. I middelalderen ble knollkjeksen ansett som en smaksopplevelse for de fornemme i Sverige. Den ble dyrket med stor omsorg på adelsgodsene til servering under gjestebud og på flotte gilder. I det forrige århundret gikk imidlertid denne okerfargede roten i glemmeboken i Sverige, og den har ennå ikke fått den oppstandelsen som denne gode, gamle delikatessen fortjener. Knollkjeksen har et sjarmerende vakkert, grasiøst og velduftende bladverk. Under bakken danner den lekre røtter sent på høsten som frister med en behagelig nøtteaktig og fyldig smak. Kok den lett, ha over smeltet smør og opplev smaken av historiske festmåltider. Kan gjerne høstsås i oktober–november.

Les mer
Sann hagelykke

Noen av blomstene ber oss pent om å stanse opp en liten stund og ta oss tiden til å oppdage hvor vakre de er. De ønsker å gjøre seg fortjent til plassen sin og gi deg noe tilbake som en takk for at de får være en del av hagen din. En av disse sjarmerende blomstene har fått navnet vanlig honningurt. På rette stilker samler det seg små, klokkeformede, lavendellilla blomster med ustyrlig utstikkende pollenbærere. Stilkene er kledd med fine hår som glimter i morgensolen når duggdråpene blir hengende igjen. Bladene dekker bakken og sender ugresset på flukt, mens røttene forgrener seg dypt og gjør jorden mer luftig. Nektaren i blomstene lokker til seg opprømte bier og sommerfugler, og til deg skjenker den vanlige honningurten sann hagelykke.

Les mer
Kokkens favoritt

Vanligvis er gulroten en kjent ambassadør for fargen oransje. Hvis man nevner gulroten, ser alle for seg en oransje rotfrukt. Hvis man beskriver noe som gulrotfarget, tenker man vanligvis på fargen oransje. I matlagingen bidrar gulroten med både god smak og dekorasjon på tallerkenen – en kjær klassiker på kjøkkenet. Men noen ganger kan man likevel tenke seg noe nytt, spennende og trendy. De er da sommergulroten 'Purple Dragon' kommer frem i rampelyset og blir kokkens favoritt. Innenfor det purpurrøde skallet skjuler det seg et gullfarget fruktkjøtt som går over i gult mot kjernen. Smaken byr på sødme, fyldighet og en nesten krydret opplevelse. 'Purple Dragon' er enkel å dyrke, gledelig å høste og delikat å spise.

Les mer
En snarvei til krydder

Wasabi byr på intense, eksotiske smaker – roten er en essensiell ingrediens i det japanske kjøkken. Planten har flere tusen år gamle aner i Japan der bøndene lærte seg å mestre denne særlig krevende planten i korsblomstfamilien. En enkel snarvei til noe som kanskje ikke er ekte vare, men som likevel gir en intens og spennende smak, er å plante Wasabiruccolaen 'Wasabi'. Et eldre navn på denne planen er mursennep, noe den kalles fordi planten liker å vokse inntil solrike murvegger og steiner. Wasabiruccola er en hardfør tøffing som vokser raskt i alle jordtyper, og den frodige planten lokker bier, humler og sommerfugler med hvite blomster. Høst den gjennom hele sommeren som et lekkert krydder, og om høsten kan du pløye de næringsmettede bladene og stilkene ned i jorden.

Les mer

Velg land

Lukk og fortsett med NOK