Når skal pelargonia sås?
Slik dyrker du pelargonia
Pelargonia er hardføre og langlivede blomster som trives godt i både potter og blomsterbed. De er både enkle og morsomme å så fra frø. Såingen begynner allerede i januar med forkultivering innendørs. Vi forteller deg hvordan du gjør det.
Her finner du frø til pelargonia.
I denne artikkelen går vi gjennom følgende:
Slik forkultiverer du pelargonia
Du trenger:
- Frø til pelargonia
- Såpotter eller minidrivhus
- Såjord
- Vermikulitt eller perlitt
- Plantene kan ha behov for vekstbelysning, les mer nedenfor.
- Varmematte kan være lurt, les mer nedenfor.
Pelargonia bruker tid på å utvikle seg, derfor kan de gjerne sås allerede i januar. Begynn med å fylle potter, kar eller et brett med gjennomfuktet såjord. Frøene er lysspirende og bør derfor dekkes med et svært tynt lag vermikulitt eller perlitt. Legg en fiberdukeller tynn plast med luftehull over pottene. Nå skal såpottene settes varmt, gjerne over 20 °C. Et fint alternativ er å så i et lite minidrivhus som settes på en varmematte. Så snart de første bladene begynner å titte frem, bør plasten fjernes. Dryppende kondens kan være skadelig for småplantene. Hvis du bruker fiberduk, trenger du ikke fjerne den. Fra dette tidspunktet krever plantene vekstbelysning, lysstoffrør eller annen energilampe som henges over pottene.
Ompotting av pelargonia
Når småplantene har utviklet tre blader, er det på tide å potte dem over i sine egne potter med god plantejord. Pelargonia trives i veldrenert jord. Bruk grov grus eller lecakuler for å skape et velegnet jordmiljø. Pelargoniaplantene bør deretter settes under vekstlys. Først i april begynner dagslyset å bli tilstrekkelig hvis plantene står på et lyst sted. Imidlertid bør de ikke stå i sterk, sørvendt sol, da kan de få bladskader. Fortsett med å holde jorden fuktig, men ikke gjennomvåt, og tilfør litt ekstra næring etter et par uker. Så snart faren for nattefrost er over kan pelargoniaplantene flytte ut. Husk å gi dem en gradvis tilvenning ved hjelp av herding. Plantene flyttes ut om morgenen og inn om kvelden. Det skaper litt ekstra arbeid, men til gjengjeld får du fine planter som ikke stagnerer i vekst.
Ett år med pelargonia
Mange tenker på pelargonia som en sommerblomst man kvitter seg med om høsten. Noen vil gjerne ta vare på plantene til neste år, særlig hvis man har fått sorter av venner og familie. Pelargonia hardfør og mye enklere å overvintre enn mange kanskje tror. Når dagene blir kortere og temperaturen synker, viser pelargoniaplantene at de går inn i hvile ved at blomstringen avtar. Mange av bladene tørker inn og faller av. Da er det på tide å ta inn plantene. Hvis de er store og frodige, kan de med fordel klippes ned. Friske skudd kan brukes som stiklinger.Balanse mellom lys og vann om vinteren
Pelargonia vil gjerne stå svalt, men frostfritt og lyst gjennom vinteren. Den klarer seg utmerket i et vanlig vindu, særlig hvis man skrur ned temperaturen. En innglasset veranda, en sommerhytte med lav temperatur eller et gangvindu er eksempler på fine overvintringssteder for pelargonia. Jo svalere det er, desto mindre vann trenger plantene i vinterhvilen. Helt tørt skal det imidlertid ikke være, men det holder som regel med en liten skvett annenhver uke.Plant om pelargonia om våren
Pelargoniaplantene viser at våren er på vei ved å danne nye skudd. Da er det på tide å potte dem om. Gi dem ny og frisk jord, gjerne blandet med lecakuler eller grus, og flytt dem over i potter som er litt større enn de gamle. Rist av den gamle jorden fra røttene. Du trenger ikke være redd for å klippe vekk stygge, mørke røtter og eventuelle rotknuter nederst på rotklumpen.Noen uker etter ompottingen kan plantene klippes ned etter behov. De avklipte skuddene kan bli nye planter. Når vårvarmen kommer, trenger pelargoniaplantene mer vann, men husk at de opprinnelig stammer fra Afrika. De trives best hvis de får tørke opp litt mellom vanningene. Det er flere pelargoniaplanter som dør av for mye vann enn for lite. De setter pris på en dose plantenæring om sommeren, anbefalt mengde står på pakken. Belønningen er friske planter med mange blomster. Plantene kan få flytte ut i slutten av mai til begynnelsen av juni. Ta plantene inn over natten til å begynne med. De kan stå ute døgnet rundt så snart faren for frost er over. Pelargonia er hardfør og lettstelt, men trives aller best i vandrende skygge. Den bør ikke plantes i det sterke sollyset langs sørveggen hvis man vil at bladene skal holde seg fine.
Fakta om pelargonia
Pelargonia tilhører storkenebbfamilien, Geraniaceae, og der finner vi også viltvoksende skogstorkenebb og mange av blomstene vi planter i blomsterbedene våre. Navnet kommer trolig av de lystige frøkapslene som kan minne litt om storkenebb. Ordet Pelargonium stammer fra det greske ordet pelargos, som betyr stork.
I pelargoniaslekten finner vi over 250 arter. De aller fleste viltvoksende pelargoniasortene stammer fra Sør-Afrika. De kan bli på størrelse med busker der de vokser i fjellet og langs veikantene. Mange av pelargoniasortene er halvbusker der den nedre delen av planten forvedes og danner harde stammer som overvintrer, mens de urteartede skuddene visner om høsten.
Pelargonia er en samleplante
Det er lett å bli glad i pelargonia, og mange samler hengivent på forskjellige sorter. Det finnes mange sorter som ikke er tilgjengelig i butikk, derfor er det ikke uvanlig å bytte stiklinger med andre samlere. Noen ganger dukker det opp noen skikkelig gamle sorter. Et eksempel er den fantastiske ’Drottningminne’ fra Jämtländ, som danner dypt ceriserøde blomster med antydning til hvite striper i midten. Den er dessverre ikke tilgjengelig som frø, bare som stikling – hvis man er så heldig å finne en.
Den viktigste årsaken til at pelargonia er så populær, er trolig at den kommer i svært mange varianter. De ville artene har som regel hvite, rosa eller røde, enkle blomster i sammensatte klaser. Foredlede pelargoniasorter kan være enkle, doble eller fylt og kommer i røde, hvite, gule, aprikosfargede, lilla og rosa nyanser.
Grupper og sorter av pelargonia
De fleste pelargoniasortene vi sår fra frø, er hybrider. Det betyr at de er krysninger av flere ville sorter. Det er ofte vanskelig å fastslå hvor de egentlig stammer fra. Hybridene kan deles inn i ulike grupper for å holde oversikt.Fantasifulle zonalpelargonia
Den største gruppen av pelargoniahybridene er zonalpelargonia, Pelargonium x hortorum. Mange av sortene har en sone på bladet med mørkere eller lysere farge, derav gruppenavnet.
Zonalpelargonia F1 'Apache Violet'.
Blant zonalpelargonia finner vi så mange sorter at det har blitt dannet undergrupper for å sortere dem enda mer. Undergruppene har fått navn etter sortenes fantasifullt formede blomster og blader.
Hardfør hengepelargonia
Hengepelargonia, Pelargonium peltatum, er også kjent som eføypelargonia. De noe tykke og sukkulente bladene kan minne om eføy. Hengepelargonia er temmelig hardfør for vær og blir ikke stygg i regnet. Derimot kan de lange grenene brekke i sterk vind og bør derfor plasseres på et lunt sted. De flikete bladene til hengepelargonia har en sone i avvikende farge et stykke inn på bladene, akkurat som hos zonalpelargonia. Det finnes også varianter med brokete blader. Blomstene har som oftest vinrøde striper eller flekker på kronbladene. Også i denne gruppen finner vi enkle, halvdoble og doble sorter i mange forskjellige farger. Hvis du syns det er vanskelig å velge en farge, er ’Summertime Mix’ et fint alternativ. Dette er en herlig blanding av rosa, hvitt og rødt. Dessuten hører den til i gruppen kaskadepelargonia som gir ekstra rik blomstring.Øvrige arter og sorter av pelargonia
Duftpelargonia er en stor gruppe med variert opprinnelse. Mange av de ville pelargoniasortene har en særpreget duft – noen er utsøkte, mens andre ikke lukter like godt. Den mest velkjente duftpelargoniasorten er trolig Dr. Westerlund som sies å være helsebringende. Selv om de fleste sortene i gruppen dufter sitrus, finnes det duftpelargonia som lukter kanel, eukalyptus og peppermynte. Bladene har ofte dype fliker, er litt lodne og kan også være flerfargede. Blomstene er derimot små, nesten uanselige, men er veldig søte. Bladene til duftpelargonia kan brukes til potpurri, men også til te eller som smakstilsetning i bakverk. Blomstene kan kandiseres til dekorasjon.
Englepelargonia har også velduftende blader. De er små, nesten runde og noe krusete i kantene. Blomstene er små og enkle, men er to- eller flerfargede og kommer i store mengder. Hvis plantene toppes regelmessig, vokser de til små busker. Hvis de får vokse fritt, blir stammene lange og hengende. De er ganske følsomme for vær, derfor bør de plasseres under tak hvis de skal stå utendørs.
Impecta Fröhandel
Av: Katarina Kihlberg
