Plantekomposisjon – skap et vakkert staudebed

Plantekomposisjon – skap et vakkert staudebed

Det finnes noen enkle retningslinjer som hjelper oss med å skape staudebed som både er vakre og avslappende å se på. Hemmeligheten er å plante og komponere på en måte som tar hensyn til hvilken rolle hver plante spiller i blomsterbedet, og hvordan staudene samspiller med hverandre på best mulig vis.

Komponering av staudebed

  1. Strukturplanter er høye og stabile
  2. Fyllplanter binder blomsterbedet sammen
  3. Markdekkende planter danner bunnsjiktet i blomsterbedet
  4. Plant plantene i grupper for å oppnå bedre harmoni
  5. Planlegg blomsterbedet i forskjellige lag

Kanskje du har opplevd at staudebedet plutselig ser ut som et eneste virvar av planter midt eller sent på sommeren – langt fra den vakre harmonien du planla. Hva skjedde? Ofte dreier det seg om at vi ikke har tenkt nøye nok gjennom hvordan plantene som samplantes kommer til å harmonisere med hverandre. Det kan være snakk om planter som er vakre hver for seg, men hvordan kan vi vite om de kommer til å fungere sammen? Det er på tide å ta en titt på hvilke funksjoner staudene kan ha i blomsterbedet for å forstå hvordan de kan brukes sammen på best mulig vis.

 Strukturplantene er det øverste laget av blomsterbedet

Strukturplantene danner toppsjiktet i blomsterbedet

Stauder som vokser seg høye og stødige, og som beholder formen gjennom hele sesongen, bygger struktur og skaper høyde i beplantingen. De kan gjerne ha store blader eller blomster og stilker eller aks som blir høye og markerer toppsjiktet i blomsterbedet. 

Strukturplanter gjør seg svært godt i midten av runde blomsterbed eller bakerst i bed som ligger inntil for eksempel en vegg. Her fanger de blikket før vi kan betrakte resten av blomsterbedet i ro og mak. De kan plantes enkeltvis eller i grupper, avhengig av størrelsen på blomsterbedet de skal plantes i.

Noen eksempler på strukturplanter er klaseormedrue, Acatea racemosa, kjempekvann, Angelica gigas, hageridderspore, Delphinium, silkekinagras, Miscanthus sinensis, akeleiefrøstjerne, Thalictrum aquilegifolium, kransveronika, Veronicastrum virginicum og hjortetrøst 'Atropurpureum', Eupatorium maculatum.

 

Fyllplantene danner mellomsjiktet i blomsterbedet

Mellom strukturplantene planter man planter som er lavere og har en løsere struktur. Rollen til fyllplantene er å flette sammen blomsterbedet og skape myke, bølgende overganger mellom de forskjellige formene. Dette kan være stauder med lansettformede eller runde blader, både store og små, med enkeltblomster eller stander av bittesmå blomster. En fyllplante kan ha den største estetiske verdien i blomstene, men likevel bære hele sin skjønnhet i bladene.

Noe det er viktig å huske på når det gjelder fyllplanter, er at de oppfyller funksjonen sin på beste vis hvis de plantes i grupper med minst tre av samme sort. Dette gir tydelige og fine øyer av samme sort i blomsterbedet. Hvis blomsterbedet er stort, kan man plante grupper med fyllplanter av samme sort på flere steder. Gjentakelsen skaper en velgjørende harmoni for øyet.

  Når du skal velge hvilke stauder som skal fylle ut i blomsterbedet, kan du også tenke på at sortene i de forskjellige gruppene har forskjellige uttrykk – ulik form på bladene eller forskjellige farger eller nyanser på blomstene – noe som kan skape interessante kontraster som fanger øyet. Plant staudegruppene i forskjellige lag og i ulike høyder, enten innenfra og ut eller bakfra og frem.

  Noen eksempler på fyllplanter er stormarikåpe, Alchemilla mollis, hjertebergblom, Bergenia cordifolia, blodstorkenebb 'Vision Violet', Geranium sanguineum, dogghosta 'Elegans', Hosta sieboldiana, hvit purpurkløver 'Frosty Feathers', Trifolium rubens og mørkbladet mitsuba, Cryptotaenia japonica var. atropurpurera.

Transparent staude

Hva er en transparent staude?

En verdifull egenskap hos visse stauder er at de kan sveve over de andre plantene og by på vakre og lekne blomsterstander, uten å danne en tett bladmasse eller gjøre krav på for stor plass nede ved bakken. Ved komponering av et blomsterbed pleier man å omtale disse staudene som transparente. De brukes for å gi blomsterbedet en romantisk og litt mystisk følelse. De transparente staudene skaper bevegelse ved å vaie fra side til side over det tette mellomsjiktet og foran strukturplantene, uten å sperre for sikten.

Noen eksempler på transparente stauder er blodtopp, Sanguisorba officinalis, kaukasusskabiosa 'Isaac House', Scabiosa caucasica og makedoniarødknapp, Knautia macedonica.


De markdekkende plantene danner bunnsjiktet i blomsterbedet

Ved bakkenivået i blomsterbedet, og særlig langs kantene, gjør de markdekkende plantene en viktig jobb med å dekke bakken helt og skape et enhetlig bunnsjikt i blomsterbedet. Viktige egenskaper for gode markdekkere er at de vokser raskt, brer seg tett utover og er hardføre. 

På samme måte som for mellomsjiktet, gjelder det å plante flere av samme sort i grupper og at gruppene gjerne gjentas på flere steder.

Noen eksempler på markdekkende planter er bitterbergknapp, Sedum acre, hasselurt, Asarum europaeum, myske, Galium odoratum og teppeslør, Gypsophila cerastioides.

Begrens antallet sorter i staudebedet

Begrens antallet sorter i staudebedet

De fleste av oss har kanskje opplevd å kjøpe inn stauder, både i potter og som frø, som om det hadde vært smågodt. Gjerne ett eller to eksemplarer av hver sort man liker, som deretter plantes på et tilfeldig sted i blomsterbedet. På sikt er dette dessverre en oppskrift på kaos. Når man komponerer blomsterbedet med de forskjellige sjiktene i bakhodet, er det viktig å begrense antallet sorter. Velg én eller flere strukturplanter avhengig av størrelsen på blomsterbedet. Deretter velger du ut noen sorter som kan danne grupper av fyllplanter, og markdekkere som gjentas på flere steder i blomsterbedet. Hvis du vil være litt mer kreativ, kan du velge en lekker transparent staude som kan sveve her og der over blomsterbedet. 

 

Observer og lær deg mer om plantekomposisjon

En givende måte å lære mer om hvordan du komponerer planter på en vakker, interessant og harmonisk måte er å studere blomsterbedene du observerer i andre hager, parker eller botaniske hager. Hvis du oppfatter et bed som beroligende og harmonisk, kan du tenke over hvordan det er sammensatt med tanke på sjikt, grupperinger og farger. Hvis du oppfatter det som rotete, kan du også se om årsaken kan være at bedet mangler en gjennomtenkt struktur og består av mange typer stauder. Kanskje er alle i samme høyde og er plantet én og én, uten hensyn til hvilken rolle de spiller i blomsterbedet. Studer dine egne blomsterbed på samme måte. Du kan alltids omstrukturere for å skape en vakrere og mer harmonisk beplanting.


HURTIGVEILEDNING TIL PLANTEKOMPOSISJON

Strukturplanter

  • Høy og stabil vekst
  • Danner rammen i blomsterbedet
  • Er toppsjiktet i blomsterbedet
  • Plantes én og én eller i grupper
  • Beholder formen gjennom hele sesongen
  • Plantes bakerst i bed som ligger inntil vegg e.l.
  • Plantes i midten av runde blomsterbed

Fyllplanter

  • Har en løsere struktur
  • Myker opp og binder blomsterbedet sammen
  • Danner mellomsjiktet i blomsterbedet
  • Plantes i grupper på minst tre
  • Beholder formen gjennom hele sesongen
  • Plantes i lag med ulik høyde

Markdekkende planter

  • Dekker bakken mellom de andre plantene
  • Holder ugresset unna
  • Danner bunnsjiktet i blomsterbedet
  • Plantes i grupper på minst tre
  • Gjenta gruppene på flere steder
  • Velg hardføre sorter

Impecta Fröhandel

Jordnära
På Impecta Fröhandel delar vi gärna med oss av vår kunskap. Här samlar vi jordnära artiklar om odling och frösådd samt utvalda sorter som vi lyfter fram lite extra under rubriken Veckans frösort. Välkommen till Jordnära – tankar och tips för odlarvänner.

Ukens frøvariant

Sann hagelykke

Noen av blomstene ber oss pent om å stanse opp en liten stund og ta oss tiden til å oppdage hvor vakre de er. De ønsker å gjøre seg fortjent til plassen sin og gi deg noe tilbake som en takk for at de får være en del av hagen din. En av disse sjarmerende blomstene har fått navnet vanlig honningurt. På rette stilker samler det seg små, klokkeformede, lavendellilla blomster med ustyrlig utstikkende pollenbærere. Stilkene er kledd med fine hår som glimter i morgensolen når duggdråpene blir hengende igjen. Bladene dekker bakken og sender ugresset på flukt, mens røttene forgrener seg dypt og gjør jorden mer luftig. Nektaren i blomstene lokker til seg opprømte bier og sommerfugler, og til deg skjenker den vanlige honningurten sann hagelykke.

Les mer
Kokkens favoritt

Vanligvis er gulroten en kjent ambassadør for fargen oransje. Hvis man nevner gulroten, ser alle for seg en oransje rotfrukt. Hvis man beskriver noe som gulrotfarget, tenker man vanligvis på fargen oransje. I matlagingen bidrar gulroten med både god smak og dekorasjon på tallerkenen – en kjær klassiker på kjøkkenet. Men noen ganger kan man likevel tenke seg noe nytt, spennende og trendy. De er da sommergulroten 'Purple Dragon' kommer frem i rampelyset og blir kokkens favoritt. Innenfor det purpurrøde skallet skjuler det seg et gullfarget fruktkjøtt som går over i gult mot kjernen. Smaken byr på sødme, fyldighet og en nesten krydret opplevelse. 'Purple Dragon' er enkel å dyrke, gledelig å høste og delikat å spise.

Les mer
En snarvei til krydder

Wasabi byr på intense, eksotiske smaker – roten er en essensiell ingrediens i det japanske kjøkken. Planten har flere tusen år gamle aner i Japan der bøndene lærte seg å mestre denne særlig krevende planten i korsblomstfamilien. En enkel snarvei til noe som kanskje ikke er ekte vare, men som likevel gir en intens og spennende smak, er å plante Wasabiruccolaen 'Wasabi'. Et eldre navn på denne planen er mursennep, noe den kalles fordi planten liker å vokse inntil solrike murvegger og steiner. Wasabiruccola er en hardfør tøffing som vokser raskt i alle jordtyper, og den frodige planten lokker bier, humler og sommerfugler med hvite blomster. Høst den gjennom hele sommeren som et lekkert krydder, og om høsten kan du pløye de næringsmettede bladene og stilkene ned i jorden.

Les mer
En fengslende natur

I kjøkkenhagen ligger de knudrete små frøene til den gule rødbeten 'Golden Eye'. Jorden vannes hver dag for å holde frøene fuktige. Solen steker på den forsommervarme jorden, og snart begynner et skuespill som ingen får se når den bleke spiren sprenger gjennom frøskallet. Enn så lenge er alt lite og sårbart, og jorden gir en kjærkommen beskyttelse mot sterkt lys, vind og tråkk. Når spiren skyter opp av bakken, har den dannet en liten rot å holde seg fast med. Først utvikler den frøbladene som gir næring til den unge planten. Snart dukker de første velsmakende bladene opp. Med tid og godt stell vokser de smaksrike, gullgule røttene under bakken og dekoreres med ringer på innsiden som kan minne om årringene i et tre. Naturen er fengslende.

Les mer

Velg land

Lukk og fortsett med NOK