Våre nyttige insekter

• La falne blader, kvister, bark og kongler ligge under busker og trær.
• Dyrk i grønnsakshagen.
• Lag gjemmesteder for insekter.
• Dyrk planter som blomstrer tidlig.
• Dyrk et stort utvalg av planter.

Smådyrene som for mange først og fremst er skumle insekter og slimete ormer, er faktisk en del av et økologisk system som er viktig å beskytte. På grunn av dette burde vi absolutt sette pris på dem. La oss presentere noen få fordeler med disse småkrypene og hvordan vi kan skape et best mulig miljø for dem i hagen.

Meitemark – jordens helt

Meitemarken gjør en uvurderlig jobb i jorden og dens innsats er imponerende. Maten til meitemark er dødt plantemateriale som falne blader, bark, kvister og halm. Den ønsker ikke helt ferskt materiale, men heller et som har ligget en stund og har begynt å bli brutt ned av sopp og bakterier. Meitemarkene lever hovedsakelig under jorden. Grunnen til dette er at det er fuktig, samtidig som de ikke er helt omgitt av vann. De puster gjennom huden og drukner hvis jorden fylles med vann. Dette er grunnen til at de kommer opp til overflaten etter kraftig regn.

Hva er jordsmonn?

Jordens øverste lag kalles jordsmonn. Det består hovedsakelig av dødt plantemateriale, som blader, bartrær, blomsterdeler, gress, grener, kjegler og kvister, men til en viss grad også døde insekter og småkryp. Det er her meitemarken finner maten sin.

Meitemark fjerner de døde plantedelene i jorda. Noe av det blir meitemarkens mat, mens noe brytes ned og beriker jorda med næringsstoffer og nytt organisk materiale. Oppe på jordoverflaten etterlater de seg avføring, som også beriker jorda. I sitt flittige arbeid løsner de opp jorda, forbedrer jordstrukturen, lager luftige passasjer og bidrar kontinuerlig til å øke jordinnholdet i jorden.

Hvordan skape et godt miljø for meitemark

• Ikke rydd i hagen for ofte om høsten, men la blader og kvister være igjen mellom trær og busker.
• Ikke grav opp og snu jorden i grønnsakshagen, men la meitemarkene arbeide i fred. Da vil jorden bli naturlig.
• Dekk mellom radene på kjøkkenområdet med gress, blader og annet organisk materiale som kan være en god mat for meitemarkene å spise.

Tanglus og saksedyr til vår nytte

I likhet med meitemarkene, dog ikke like allsidige, er det også nyttig med tanglus og saksedyr. De etterlater seg avføring og bidrar til å bryte ned organisk materiale i jord. Tanglusen spiser hovedsakelig døde plante- og dyredeler, mens saksedyr også spiser lus, larver, lopper, og noen ganger friske plantedeler.

Dyr til nytte eller skade?

Når sultne insekter dukker opp i hager og frukthager, kan det være en hårfin grense mellom om de gjør godt eller skader. Saksedyr, for eksempel, er nyttige dyr på mange måter og bør ønskes velkommen i hagen. Likevel kan de spise på friske blader, knopper og blomster. Imidlertid gjør de dette hovedsakelig hvis en plante allerede er skadet eller syk. Dersom en plante ikke har det bra, tiltrekker den seg alle slags insekter som liker å spise de hengende plantedelene. Friske planter er derfor alltid en god forsikring for å redusere skader fra dyr og sykdommer.

Slik skaper du et godt miljø for tanglus og saksedyr

Akkurat som meitemarkene, vil tanglus og saksedyr ha en levende hage med en god jordsmonn å spise fra. For å gjøre det lettere for dem å gjemme seg og finne trygge steder å tilbringe vinteren, kan du legge igjen gamle stubber eller store grener og la hauger med blader og kvister ligge gjennom vinteren.

Edderkoppene er en venn i hagen

Edderkopper av forskjellige slag er gode å ha for oss som liker å dyrke. De er rovdyr med ulike jaktmetoder – noen hopper på byttet sitt, andre sniker seg, noen løper og noen setter seg på blader og andre ting som de blir fraktet bort med når vinden tar seg opp. I tillegg er det selvsagt mange av edderkoppene som setter ut spindelvev, som kan fange tusenvis av bladlus allerede innen tidlig vår. Edderkoppene er også nyttige fordi de er viktig mat for større insektetende rovdyr som frosker, fugler og pinnsvin.

Edderkoppdyr og insekter

Det er lett for edderkopper å smelte sammen med insektene. De tilhører samme stamme innen dyreriket, arthropoda, som på svensk kalles leddyr. Leddyrene er i sin tur delt inn i forskjellige klasser definert av kroppens struktur og antall bein. Edderkopper tilhører arachnidene og har en todelt kropp og åtte ben. Insektene har en tredelt kropp og seks ben.

Hvordan skape et gunstig miljø for edderkopper

Edderkopper er som nevnt svært forskjellige i hvordan de beveger seg og hvordan de jakter byttet sitt. Derfor er det bra å ha et variert miljø for å få edderkopper til å trives. Det er bra med alt som kan gi edderkoppene beskyttelse – da kan de nemlig gjemme seg for byttet sitt, men også unngå å bli spist selv. Busker, trær, høyt gress, grener, stubber og hauger med blader er alle steder hvor edderkopper trives.

Mange edderkopper liker å sole seg, så åpne solfylte steder gir de et hyggelig sted å hvile mens de venter på jakt.

Marihøna er bladlusens fiende

Mens edderkoppene spiser insektene som kommer i veien for dem, er marihøna veldig spesifikk i kostholdet sitt – bladlus, bladlus og enda flere bladlus er ønsket ved hvert måltid. Voksne marihøner våkner tidlig på sesongen, før bladlusene, så når bladlusene dukker opp, er marihøna klar til å jakte. Marihønene legger eggene sine på de bladene det er bladluskolonier, fordi larvene er svært sultne så snart de våkner. Larvene spiser både bladlus og skjoldlus og i profesjonelle avlinger brukes disse insektene som biologisk bekjempelse.

Marihøner finnes over hele Norge, og vanligste artene den 7-prikkete og den 2-prikkete som begge er røde med sorte prikker.

Maur liker ikke marihøner

Maur liker å fange bladlus for å få den søte honningduggen som utskilles når lus suger plantesaft fra blader og stilker. Til gjengjeld prøver maurene å beskytte bladlusene når glupske marihøner trer frem, ofte uten særlig hell.

Hvordan skape et gunstig miljø for marihøna

Tidlig på våren, når det ikke er bladlus, kan du ta vare på marihøna ved å tilby dem planter som blomstrer tidlig, som hassel, vidje og selje. Marihøna sulter etter vinteren og spiser mer enn gjerne pollen fra blomstene som kommer tidlig, mens de venter på bladlusene.

Mangfold skaper balanse

I tillegg til mark, marihøner, tanglus, edderkopper og saksedyr, er hagen din full av andre små insekter – noen av de er gunstige, mens andre er skadelige for plantene dine. Luften krydres av de flyvende insektene, hvorav mange av de er helt avgjørende.

I samspill med insekter og edderkopper lever også de litt større dyrene som fugler, frosker, mus og pinnsvin. Alle er nødvendige og i mangfold skapes en naturlig balanse som betyr at vi får akkurat nok av alt. Hvis de nyttige dyrene trives, får vi færre skadedyr, når skadedyrene blir færre, føler plantene seg bedre og har plantene det bra, har vi det alle bra – både dyr og mennesker.

La hagen din blomstre og dyrk variert, ha det ryddig, lag koselige steder for både deg og insektene og nyt et naturlig mangfold og en fin balanse.